Takk for alt, mor

IMG_0409

Hei alle sammen,

Denne uken lagde jeg min aller siste kake til min farmor. At den skulle være til hennes begravelse er bare forferdelig trist.
Dette må være den desidert vanskeligste kaken jeg noen sinne har laget.. . 
For hvordan skulle jeg klare å lage en kake som skulle hylle fineste mor på en flott måte. Det går jo ikke.

IMG_0408

 

Mange tanker i hodet samtidig hjalp ikke på kreativiteten. Men jeg ble tilslutt enig med meg selv om å lage sjokoladekaken som hun var så glad i. 
Hun ble alltid så glad når jeg kom bort med kake til henne. Og spesielt hvis det var sjokoladekake. » Det er jo så godt med noe til kaffen!» :) 
Det er ingen tvil hvem jeg har arvet min elsk for sjokolade av, for å si det sånn!

Fyllet ble pisket kremfløte som jeg vendte inn jordbærsyltetøy i. 
Mor og far hadde nemlig i alle år lange og mange rader med jordbær her vi bor. Det var noe helt helt spesielt med de jordbærene, for jeg har til dags dato ikke funnet noen som har vært like gode som de. Verdens beste! 

Fyllet utenpå var trippel porsjon med sjokoladeganache for det var noe hun likte spesielt godt. «Det smelter jo på tunga!!!» 
Og hun har jo helt rett, den er jo silkemyk, så da måtte jeg ha den med.
Av og til gikk jeg bort med bare ganache dersom jeg hadde litt til overs. Da koste hun seg i sofaen mens hun langsomt spiste ganachen med en teskje og løste kryssord eller Sudoku. Og en kopp kaffe selvfølgelig.

IMG_0406

Jeg holdt pynten helt enkel. Mor likte det enkelt og pent. «Ikke noe unødvendig vissvass», som hun sa så fint.
Mor elsket hagestell og hadde uendelig med blomster i hagen som hun stelte pent med. De grønne fingrene har jeg derimot ikke arvet. 
Blandt annet hadde hun mange rosebusker. Derfor falt valget på en rose som eneste pynten.

IMG_0407

Hver gang vi skulle dra fra mor sa vi alltid; » Vi snakkes, mor» og hun fulgte alltid opp med «Hadet, hadet!» på sin lystige måte.
Og med det fineste smilet som kun mor kunne ha, mens hun vinket oss avgårde. Det var nesten en litt kongeling vri på vinkingen faktisk, litt sånn som man ser fra slottsbalkongen på 17.mai.

Til slutt følte jeg at jeg hadde laget en kake mor verdig. Jeg tror hun hadde likt denne faktisk. 
Full av kjærlighet og omtanke. 

Jeg vil ikke bli for personlig her da det er en åpen kakeblogg, så det blir ikke noe minnetale her.
Men hadde det ikke vært for at vi alltid ble tatt i mot med åpne armer i huset til mor og far, fikk alltid lov til å hjelpe til på kjøkkenet, ble med på baking og fikk alltid lov til å slikke bollene, så tror jeg jaggu ikke jeg hadde hatt den interessen for baking som jeg har. Hun har lært meg så utrolig mye, både i og utenfor kjøkkenet, og jeg kommer alltid til å være evig takknemlig og ydmyk for dette.

IMG_0409

Jeg håper du og far koser dere sammen igjen nå, mor. Med en kaffekopp, som far kanter over og du tørker opp, og spiser stykker av en saftig sjokoladekake. 

Jeg velger å avslutte dette innlegget med ordene jeg hvisket utenfor kirken etter begravelsen;
Vi snakkes mor!
Bare at det kom ikke noe svar i retur denne gangen….

<3 Mor <3 

Kommentarer

Bli førsteman til å kommentere.

Legg igjen din kommentar

Oppskrifter av
Tones kaker